Skip to main content Search Basket

Møt myndighetenes krav og nå dine egne ambisiøse mål

Å produsere korrekte klimagassregnskap kan fort vise seg vrient. Fra 1. juli ble det stilt krav om et nøyaktig regnskap for de klimagassutslipp du måtte stå for under bygging av boligblokker og næringsbygg. Myndighetene har dog gitt en slakk på nøyaktig ett år for å oppfylle den nye forskriften.

Like sikkert som sanden renner stadig raskere ut fram mot 1. juli -23, vil dagens krav bli strengere. Hør bare hva DiBK selv antyder i sin veiledning som ble sluppet sammen med de nye kravene:

«Mindre bruk av fornybar elektrisitet vil kunne brukes i andre sektorer og redusere klimautslipp i eksempelvis transport og industri. Til sammen vil reduksjon i CO2-utslipp fra bygg- og anleggsnæringen - fra grøft til tak - være nødvendig for at vi skal nå nasjonale klimamål.»

– Formålet med de nye kravene kan meget vel være å øke den samlede kompetansen i næringen og få på plass systemer for presis rapportering. Klimagassutslipp knyttet til materialer er nok derfor bare begynnelsen. Noe jeg syns er både viktig og riktig. Bygge- og anleggsnæringens ressursbruk har gått over alle støvleskaft i mange tiår og står alene for 15 prosent av Norges klimagassutslipp. Minst. For å kunne sette effektive og treffsikre krav framover må presise og skalerbare klimagassregnskap på plass, sier administrerende direktør Halvor Jensen i NTI.

Klimaregnskap

Snakk med ekspertene

Endringene i byggeteknisk forskrift krever at alle nybygg skal ha et klimagassregnskap. Kravene antas å være starten på et mer omfattende regelverk og at større deler av bygningen skal medregnes i regnskapene om ikke lenge. Fortvil dog ikke, det finnes både verktøy og hjelp til å bruke dem.

– De relativt enkle regnskapene som allerede skal lages, kan være tidskrevende nok å få på plass om ikke arbeidsflyten tilpasses, rutiner tilrettelegges og orden prioriteres. Blant annet blir det viktig med detaljerte mengdeuttak tidlig i prosjektene. Vi sitter på velkjente redskaper du antagelig allerede bruker, og omfattende kunnskap om hvordan disse kan tweakes og tilpasses for å møte de nye kravene, sier løsningsrådgiver Ivar Mehl i NTI. En mann som er utdannet tømrer, byggteknikker fra Teknisk Fagskole og har en dansk bachelor som bygningskonstruktør. Mehl har jobbet som både prosjekt- og bygningsleder, og vet godt hvor skoen trykker når det kommer til de ulike programmenes muligheter og begrensinger.

Velg verktøy du behersker fra før

Per i dag er det ikke mange løsningene på markedet som lar deg mate inn data og få ut et fikst ferdig regnskap. Det finnes imidlertid mange redskaper på markedet som byr på rike muligheter for å leke med ulike kombinasjoner av materialer, komponenter og mengder i design- og prosjekteringsfasen. Redskaper som vil gi deg oversikt, innsikt og orden. Før under og etter bygging.  NTIs rådgivere har kunnskap om hvordan verktøy du kjenner kan tweakes i den retningen du måtte ønske.

–  Som en av de største løsningsleverandørene av programvare og løsninger til byggenæringen, er vi for mange av våre kunder det naturlige stedet å henvende seg for å få hjelp og råd. Vi har derfor sett på hvordan vi kan forbedre de digitale modellene. Tilpasse dem slik at de kan håndtere de dataene et klimagassregnskap krever og gjøre jobben enklere for deg. Målet vårt er at du med enkle grep - i eksisterende verktøy du allerede kjenner - skal kunne gjøre endringer, skifte ut materialer, endre designet, bytte mengder og se hvordan dette slår ut på det totale klimagassregnskapet, sier Mehl.

Kun utslipp fra materialer skal med

Det pålagte regnskapet er foreløpig begrenset til utslipp fra materialer. Det er ikke krav om å føre inn alle produkter. En utfordring er derfor å identifisere de som er definert av standarden «NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.»

– Dagens klimagassregnskap skal ta for seg de materialene som inngår i en bygning fra de utvinnes som råstoff til de monteres på byggeplass, vedlikeholdes og til slutt gjenvinnes. Enten ved at de skiftes ut eller bygget rives. Transport til byggets lokasjon og under selve produksjonen, samt kapp og svinn på byggeplass, skal også medregnes. Kravet gjelder også for tilbygg og påbygg av eksisterende boligblokker og yrkesbygg, dog bare for den delen som er ny, sier Mehl. 

Hvor mye er brukt?

For å lage et klimagassregnskap må du ifølge Mehl derfor først finne ut hvor store mengder av hvert produkt, material eller ymse komponenter du har benyttet i de bygningsdelene som skal medregnes. Ifølge NS 3720:2018 kan du utelate produkter som du har lite av, men du må minimum regne med 95 prosent av den gitte bygningsdelens totale vekt.

– Mengdene av byggevarene som inngår i klimagassregnskapet kan du hente på mange måter. Det vanligste, mest presise og enkleste er å ta dem rett ut av den digitale modellen via Revit for eksempel. Mengdene kan også hentes fra økonomiske kalkyler eller fra fakturaene for det som er bestilt og levert. Da vil du imidlertid slite når det kommer til kapp og svinn. For det vises jo ikke på en inngående faktura. Bruker du faktura som grunnlag vil du heller ikke kunne dokumentere hvilke bygningsdeler de respektive byggevarene tilhører. Så det enkleste er et godt BIM-verktøy, sier Mehl.

De vriene miljødataene

For å finne ut hvor stor miljøpåvirkning de ulike byggevarene som utgjør den enkelte bygningsdel, trenger du produktets miljødeklerasjon. En miljødeklarasjon er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste. I sammenheng med klimagassregnskap er det imidlertid egenskapene for globalt oppvarmingspotensial gjennom livsløpet - gjerne benevnt GWP - vi er ute etter.

– GWP måles i Co2- ekvivalenter og er opphavet til at vi alltid snakker om Co2 i forbindelse med miljøgassutslipp. For det finnes jo mange andre klimagasser. For eksempel omregner vi én kilo metan til 25 kilo Co2-ekvivalenter. EPDen kan med andre ord gi oss en eksakt mengde CO2 per brukte kilo - eller lengde - av et gitt produkt eller material. Om du ikke finner EPDen til det produktet du skal bruke, kan du bruke et tilsvarende produkt eller en generisk EPD, sier Mehl.

Mange aktuelle redskaper i verktøykassa

Mehl er av den oppfatning at det enkleste er å ta tak i et verktøy man kjenner godt fra før, for det er ingen grunn til å lære alt fra bunnen bare fordi oppgaven ser annerledes ut. Å lage et klimagassregnskap handler mye om å ha en oppgående struktur, sammenheng og kvalitet på tvers av prosjektet.

NTI CONNECT for Revit er eksempelvis en plattform som lar deg styre parametre og bygningsdeler utenfor selve modelleringsprogrammet. Du kan bruke det til å lage et bibliotek av dine standard bygningsdeler, og så benytte disse elementene som verktøykasse når du bygger opp modellen. Dette gir deg frihet til å synce biblioteket og berike eksisterende modeller med ny informasjon og nye egenskaper. Noe som vil gi deg et godt underlag og oversikt for å lage en beregning, sier Mehl. 

Berike på en enkel og nøyaktige måte

I og med at de mest spesifikke og detaljerte dataene er knyttet til et gitt produkts egenskaper og egenskap-sett gjerne befinner seg i excel-ark, tror Mehl mange vil ha glede av å benytte seg av NTI TOOLS for Revit. Et verktøy som ikke bare gir deg oversikt og sammenheng, men også skaper oversikt og homogenitet i prosjektet.

– Med NTI TOOLS for Revit er det også enkelt å berike modeller og tilføre informasjon, men samtidig kan du tilrettelegge for eksport og import av ulike parametre via Excel. Dog ikke nødvendigvis så detaljert eksport som man kunne ønske for bruk direkte i en klimagassberegning. Da er muligens Solibri et bedre valg. Spesielt for den som er vant til å jobbe med og på IFC-modeller. Du kan sette opp Solibri til å gi deg akkurat den informasjonen du måtte ønske deg, foreta mengde-utdrag og eksportere disse direkte til Excel. I det hele tatt er det mange veier til rom, og selv om kravene er nye, vil det for de fleste være smart å velge et redskap du allerede behersker, avslutter Mehl.

Vil du vite mer?