Hva skal til for å hindre norske byggefeil?

oktober 2022

Ni av ti på byggeplass har sett eller utført ting de vet er feil

Masteroppgaven «Byggefeil i nybygg - årsak og ansvar» avlagt ved NTNU viser at hele 94 prosent av utførende på byggeplass har opplevd at det gjøres byggefeil. Drøyt seks av ti sier at de har kledd inn våt isolasjon og hele 17 prosent har fått beskjed om at det er helt «ok» å gjøre det.

Hvordan kunne det gå så galt i vårt kalde og fuktige land hvor kvaliteten på det vi bygger er en forutsetning for grunnleggende liv, helse og trivsel? Hvem har ansvaret for byggefeilene, hvorfor oppstår de og hva kan vi gjøre for å unngå dem? Vi har slått av en prat med forfatteren av studien.

Ifølge studien - gjennomført og ført i pennen av bygningsingeniør og universitetslektor Terje Kjetil Fossheim - kommer det også fram at hele 11 prosent av de spurte sier de med viten og vilje har utført feil de vet kan få konsekvenser etter garantiperioden har gått ut. Noe som blir spesielt alarmerende fordi det gjennom studien blir tydelig at bygging av bærende trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1 - altså mindre hus og boliger - er ofte mer kompliserte bygg enn bygg med «ikke-bærende trekonstruksjoner i tiltaksklasse 2 og 3,» til tross for at førstnevnte krever et lavere dokumentert kompetansenivå av dem som skal reise bygget. Både når det kommer til ansvarshavende og utførende. Fagbrev og bedre kompetanse om boliger i bærende trekonstruksjoner kan være det som skal til for å unngå byggefeil.

Terje Kjetil Fossheim

Portrett Terje Kjetil Fossheim

Bygningsingeniør og universitetslektor

– Ifølge offentlig statistikk fra 2018 bygges det totalt for 450 milliarder kroner årlig i Norge. Nybygg utgjør en andel tilsvarende 175 milliarder av dette. Summen av interne kvalitetsfeil og prosessforårsakene feil kan da utgjøre opp mot 20 milliarder kroner per år.

Et omfang som i seg selv er enormt i en samfunnsøkonomisk sammenheng, men kanskje verre er de problemene og utfordringene disse feilene og manglene skaper for menneskene som skal bruke byggene. For folks privatliv, institusjoner, virksomheter og det generelle samfunnslivet, sier Fossheim, som med studien satt punktum for sin master i eiendomsutvikling og -forvaltning ved «Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.»

«Byggeskader har opphav i byggefeil»

Dessverre snakkes det sjeldent høyt om skadene på et bygg under oppføring. Er det fordi det kan gi negative konnotasjoner og ubehag? I forhold til yrket som man gjerne er stolt av. Til jobben som betales av noen. Til kollegaene på byggeplassen. For Fossheim er disse skadene uansett årsak og fortielse ekstremt viktig. Helt fra han leste en artikkel i Teknisk Ukeblad tilbake i 2011 - hvor det het at «Ingeniørutdanninga har lite fokus på byggefeil» - har han hatt enda mer fokus på nettopp denne problematikken. I klasserommet ikke minst.

Jeg har alltid hatt stor interesse for hvorfor og hvordan vi i våre dager, med så mange gode redskaper, stadig høyere utdannelse og rigide systemer for kvalitetskontroll, kan ha så mange byggefeil.

Min masteroppgave er et forsøk på å gi en fasit på akkurat det spørsmålet. I hvert fall om vi ser på perioden 2010 - 2019. Og én konklusjon er, som min veileder Svein Bjørberg tidligere har sagt: «Byggeskader har årsak i en byggefeil. Uten byggefeil får man ingen byggeskader». For at dette utsagnet skal blir riktig må det tas med i betraktingen at byggeskader KAN skje som følge av dårlig vedlikehold over tid, men så lenge vi snakker om nybygg, står jeg inne for Bjørbergs ord. Så for å få bygg uten kostbare skader må vi luke ut feilene. Så enkelt. Så vanskelig, sier Fossheim.

Sviktende prosjektering og samhandling gir dårlig utførelse

Fossheim har gjennom sin avhandling hatt som mål å avdekke de viktigste kildene til feil og satt søkelys på hva som kan bidra til å hindre at de oppstår. Etter å ha pløyet gjennom det han kom over av offentlig tilgjengelig litteratur, tidsskrifter, artikler og masteroppgaver, kom han opp med en hypotese om at det er dårlig prosjektering og dårlig utførelse som gir byggefeil og byggeskader.

Noen av de viktigste konklusjonene jeg kommer med er at en god, samlende prosjektleder med oversikt, kunnskap og erfaring, er helt avgjørende for at et bygg skal bli vellykket.

I og med at de aller fleste byggeprosjekter involverer flere aktører, er det også avgjørende at alle jobber sammen mot ett mål. På tvers av fag og roller. Om ikke alle deler målet, skapes det lett konflikter og uenighet - og dermed byggefeil - gjennom prosessen. Ja, god prosjektledelse er definitivt èn nøkkel til færre byggefeil, men det er også helt avgjørende at alle aktører involveres tidlig, sier Fossheim.

Kompetanse = kunnskap + erfaring + holdninger

Ifølge Fossheim er det hevet over enhver tvil at byggefeil skapes av menneskene i prosjektene. Ofte forplanter de seg nedover i systemet. Fra byggherre, via arkitekt til rådgiver, og fra entreprenørs byggeleder og hele veien ned til lærlingen. Selv om det ved første øyekast kan se ut som om det er den enkelte håndverkerens skyld, stammer feil og mangler fra hanglende kontroll, ledelse og sviktende dyktighet. Fra prosjektering til ferdig bygd. I bunn og grunn er byggefeil et ledelsesansvar.

– Det sies at japanerne bruker 80 prosent av tiden på prosjektering, og 20 prosent på bygging. Her hos oss er det motsatt. Av den grunn er mye gjort om prosjektlederne legger inn sitt tyngste gir og gir full gass i FORKANT av prosjektet. Da oppnår man ikke bare færre feil, redusert tidsforbruk og høyere kvalitet, men man sparer også byggherren kostnader og gjør livet lettere for de som skal bruke byggene. Dette er en sannhet som sakte, men sikkert glir inn. Så selv om det stadig gjøres byggefeil, så skapes det også stadig bedre byggeprosesser. Og akkurat det mener jeg handler om økt kompetanse. Hos den enkelte og på tvers av verdikjeden. For til syvende og sist handler det om mennesket; har du kompetansen på individnivå blir det bra. Og desto mer komplisert et prosjekt måtte være, jo viktigere er det å ha den riktige kompetansen i de ulike leddene av prosessen, sier Fossheim.

Ikke BIM, men HIM!

Gjennom sitt arbeid har Fossheim sett tydeligere at mye handler om mennesket. Hvis mennesket tar de riktige avgjørelsene, basert på korrekt underlag, til rett tid med riktig kvalitet, skal det godt gjøres at det går fullstendig galt. Og man ender typiske opp med et resultat alle kan si seg fornøyde med. Ja, være stolte av. I felleskap.

– Jeg var på en konferanse og der ble det sagt én ting jeg virkelig beit meg merke i. Vi må få inn H´n - for human - i BIM.

Uansett hvor gode digitale redskaper vi har og hvor mye vi makter å automatisere, så handler det til syvende og sist om mennesket, dets kompetanse, nøyaktighet og evne til å samarbeide.

Å oppnå suksess med VDC, LEAN og BIM handler fortsatt om samspillet mellom mennesker. Muligens også stadig mer om samspillet mellom menneske og maskin, men først og fremst må vi bli enige oss mennesker imellom. Hva skal vi bygge? Hvilke verktøy skal vi bruke? Hvordan skal vi bruke dem? Det er veldig mange spørsmål man må stille seg i en byggesak.

Hvilken programvare som velges tror jeg er litt underordnet så lenge den møter oppgavene som skal løses. Min studie har påvist og underbygget at det begås mange byggefeil, samt dokumentert noen av de viktigste årsakene til at det skjer. Jeg har et håp om at funnene i oppgaven kan gi inspirasjon til at både aktører i bransjen og forskningen skal bruke dette til å bli bedre og grave enda dypere i problemet. Vi på NTNU oppfordrer studenter til å forske videre på denne viktige problemstillingen og samarbeider blant annet med oppstartsselskapet Buildright om dette, avslutter Fossheim.

Terjes Fossheims fire allmenngyldige råd for å unngå byggefeil

Gjennom arbeidet med masteren utkrystalliserte det seg fire soleklare råd som verken er videre kompliserte eller vanskelige å følge. Alle rådene er gitt med det mål for øyet å unngå byggefeil og konflikter. For konflikter KAN og BØR unngås.

Et godt resultat forutsetter tidlig involvering fra byggherre og hans aktører

Være seg i form av ARK, RIB, RIV, RIE, prosjektleder, kommune, entreprenør eller eventuelle leietakere. Klare bestillinger, kvalitet, kunnskap og kompetanse i alle ledd, er en forutsetning. Og prosjekteringen må være ferdigstilt før bygningsarbeidene starter.

Valg av entreprenør, entreprise- og samarbeidsform, må gjøres så tidlig som mulig

Gode kontrakter med klare grensesnitt forutsettes for et fruktbart samarbeid. Disse bør så langt det lar seg gjøre på forhånd avgjøre og avgrense økonomisk, kvalitets- og tidsmessig skyld, årsak og ansvar. Husk at entrepriseformen ikke er avgjørende, men at valget av entreprenør ofte kan vise seg å være det.

En motiverende, synlig og god prosjektleder med kompetanse er avgjørende

Vedkommende må involveres så tidlig som mulig for å skape grobunn for gode prosesser i et gitt prosjekt. Da unngås byggefeil. For byggefeil er og forblir et ledelsesansvar.

Konflikter kan skje på alle nivå og i alle ledd

Den enkleste måten å unngå dem på er å sikre seg kompetent arbeidskraft, solid prosjektering, gode kontrakter, en prosjektledelse med innsikt, tett samarbeid, sunne holdninger og tette relasjoner. Gjennom hele byggeprosessen. Konflikter vil da typisk nok unngås. Også etter overtakelse og etter garantiperiodens utløp.

Slik ble studien «Byggefeil i nybygg - årsak og ansvar» utført

Masteroppgaven har ifølge forfatteren hatt som formål å klarlegge de viktigste feilkildene, og derigjennom belyse hvilke tiltak som i størst mulig grad kan bidra til å hindre byggefeil.

Etter forstudier i offentlig tilgjengelig litteratur, tidsskrifter, artikler og masteroppgaver framsatte en hypotese: Dårlig prosjektering og dårlig utførelse gir byggefeil og byggskader. Det ble formulert fire forskningsspørsmål som fokuserte på fire mulige årsakskilder, henholdsvis på de prosjekterende, på entrepriseform, på prosjektleder, og på konflikt.

Både som forberedelse og som del av forskingsprosessen ble det foretatt omfattende litteraturstudier og deler av dette er vist i oppgavens referanseliste. Denne delen av studien hadde både et nasjonalt og delvis internasjonalt perspektiv. I denne sammenhengen ble det danske Byggskadefondens rolle undersøkt, og stilt opp mot norsk politikk på området.

Hovedvekten av arbeidet bak studien er lagt på to typer undersøkelser:

Fossheim har intervjuet av 15 viktige aktører i næringen, og gjennomført en landsdekkende anonymisert spørreundersøkelse av arbeidere på byggeplasser i Norge. Sistnevnte hadde et potensiale for et stort antall svar. Dessverre kom det bare inn 18. Selv om dette ikke er et stort materiale statistisk sett, forteller Fossheim at svarene likevel er meget interessante. Rett og slett fordi de avslører viktige holdninger og gir overraskende fakta til ettertanke.

Kilde: Masteroppgaven «Byggefeil i nybygg – årsak og ansvar» utført av Terje Kjetil Fossheim, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, institutt for arkitektur og planlegging.

Velg NTI - vi tilbyr full støtte hele veien

NTI tilbyr løsninger for de som designer, bygger, skaper og produserer. Vi hjelper våre kunder med å digitalisere prosesser og skape lønnsomme, effektive og bærekraftige design og konstruksjoner.

Ta kontakt for mer informasjon.

Les mer om NTI