Skip to main content Search Basket

Gjør BIMen din produksjonsklar

Noe av det vakre med byggebransjen er kulturen som fremhever en egenhet til hvert byggeprosjekt. Likevel er det nettopp dette som gjør at standardisering og automatisering i byggeprosjektet kan bli en utfordring.

Tradisjonelt har mangelen på standardisering og automatisering blitt håndtert gjennom tilpasninger på byggeplassen. Vi ser likevel en tendens til at det stadig blir mer vanlig med prefabrikasjon, og aktører i byggenæringen begynner å anerkjenne hvordan prefabrikasjon både kan øke produktiviteten og kvaliteten, og samtidig forbedre sikkerheten på arbeidsplassen. Prekutt har dessuten vist seg å ha store miljømessige gevinster og kan eksempelvis bidra til å redusere avfall betraktelig i byggeprosjekter.

 

Prefabrikasjon krever detaljert prosjektering

I prefabrikkering fremstilles bygningsdeler på fabrikk. Det kan være alt fra sammensatte komponenter som takstoler og trapper, til prekappede bygningsmaterialer av eksempelvis treverk, stål og aluminium.

Prefabrikasjon krever ofte standardiserte løsninger, og det utfordrer behovet for tilpasning av bygget som gjerne gjøres på selve byggeplassen. Derfor opplever vi at for eksempel bindingsverk i dag sjeldent blir prosjektert i detalj. Likevel begynner produsenter og entreprenører i større grad å se verdien av å ta i bruk prekappet treverk der hver eneste plank har en forhåndsbestemt lengde og funksjon. For entreprenøren gir prekappet treverk flere fordeler. I tillegg til å ikke måtte håndtere avfall, brukes ikke tid på å tilpasse løpemeter treverk. Prekappet treverk gir en enorm tidsbesparelse for entreprenøren.

Les også:
De ti største offentlige byggherrene krever avfallsfrie byggeplasser fra 2020


For å muliggjøre prekapping kreves det at hvert eneste element er prosjektert, noe som i utgangspunktet kunne vært svært krevende tidsmessig. Det finnes imidlertid løsninger som automatiserer denne prosjekteringen. Ved å ta i bruk parametrisk modellering er det mulig å sette opp regler som definerer hvordan bindingsverket skal detaljeres i eksempelvis vegger, etasjeskillere og utsparinger. Reglene kan være basert på parametere fra objekter i BIM-modellen.

For eksempel kan en ta en vegg i BIM-modellen, der veggen kan ha en parameter ved navn «Bindingsverk type D» eller lignende. Den parametriske modelleringen leser da denne informasjonen og detaljerer dermed veggen etter de reglene som gjelder for «Bindingsverk type D». Bindingsverket for veggen vil da kunne automatisk bli generert, og man vil kunne sende elementene til produksjon. Fordelen med denne tilnærmingen er at det er enkelt å veksle mellom ulike detaljeringsprinsipper, og en kan velge den som anses å være mest lønnsom uten å måtte modellere hver eneste stender.

 

Verktøy kan håndtere hele prosessen

Av flere grunner kan det være utfordrende å få produsert elementene selv om de er prosjektert. Blant annet har sagbrukene ulike systemer og produksjonslinjer, og dette tas det ikke nødvendigvis hensyn til BIM-modellen. Grensesnittet mellom BIM-modellen og industriell produksjon krever høy kompetanse på CNC-systemer og produksjonslinjer. I en BIM-modell, og i praksis, er det ikke stor forskjell på en 48x198mm stender og en 198x48mm stender. Likevel er denne forskjellen svært betydningsfull for systemene i et sagbruk. Sagen trenger blant annet informasjon om hvilken retning elementene skal sendes gjennom hele produksjonslinjen og hvilke vinkler som er mulig å skjære ut ifra begrensningene hos produsenten – for å nevne noe.

Det finnes verktøy som tar hånd om hele prosessen. En plugin til Revit og AutoCAD, hsbcad, gjør parametrisk modellering av bindingsverk. Her defineres detaljeringsprinsippene som gjelder for ulike veggtyper, utsparinger, bjelkelag og lignende. Basert på prinsippene, genererer løsningen et fullstendig bindingsverk av hele bygget. Reglene kan tilknyttes parametere i Revit-modellen, slik at en kan modellere i Revit på samme måte som en er vant til. Når vegger, gulv og utsparinger er modellert opp i Revit med de riktige parameterne, kan bindingsverket til bygget genereres ved et enkelt klikk. Med andre ord jobber en kun med den enkle Revit-modellen, og endringer man gjør der vil gjenspeile seg i hsbcad, da det er basert på parametrisk modellering.


Les også:
hsbcad - En løsning for detaljering av bygningsmodellen

 

Når man har denne bindingsverkmodellen, kan denne eksporteres til over 60 ulike sager og produksjonslinjer. De prosjekterende kan da sende leselige filer direkte til sagbrukene, fremfor å måtte ta hensyn til nyansene og fallgruvene knyttet til industriell produksjon. Hsbcad tilbyr også et verktøy for sagbrukene slik at de kan ta imot en hsbcad-fil, og hente ut filen de trenger til sin sag og sin produksjonslinje. Dette øker kvaliteten, minimerer risikoen og kan være svært tids- og kostnadseffektivt for de involverte aktørene.

For å kunne møte kravene og ønskene fra ulike entreprenørene i hele verden, kan hsbcad-reglene tilpasses i stor grad. Verktøyet brukes blant annet i stor grad til ferdighus, men også til ekstremt komplekse japanske konstruksjoner hvor hvert element er et kunststykke i seg selv.