Årlig produserer byggenæringen en snau sjettedel av alt avfall i Norge. Noe blir riktignok forsøkt resirkulert i enden av verdikjeden, men ei heller det er noen særlig god idé.

Gjenvinning krever tung transport i mange ledd. Transport fører til at selv den mest effektive håndtering ender opp med et negativt bidrag til det som måtte finnes av klimaregnskap.

I og med at alt avfall per definisjon er sløsing med ressurser må det tenkes helt nytt for å gå i pluss. Byggenæringen må kort sagt gå fra gjenvinning til å hindre at avfall oppstår. 

Avfallsfrie Byggeplasser er i ferd med å etablere seg som Norges største miljøtiltak, ikke minst blant de som bidrar mest til reduksjon av CO2-utslipp.

Spesielt tydelig blir dette bildet når vi ser hvordan Avfallsfrie Byggeplasser bidrar hele veien tilbake til dit det opprinnelige råstoffet oppsto.

Å redusere behovet for råstoff som må hentes ut av en skog med 20 - 30 prosent, er i seg selv et formidabelt kutt. Trekker du i tillegg fra karbonavtrykket fra transporten som ikke lenger trengs, er det ikke vanskelig å skimte konturene av den store effekten dette ene tiltaket gir.

Sannheten er imidlertid den at kuttet i karbonavtrykket er enda større. Treet skal jo minst fraktes med bil til sagbruket. Og derfra gjerne til en trevarefabrikk. Før det fraktes videre til handelsleddet og så ut til byggeplassen. Hvor planken gjerne kappes og det som med en mer presis produksjon kunne blitt igjen i skogen blir båret bort som avfall og i beste fall kjørt til gjenvinning.

Avfall fra materialer ved nybygging i Norge utgjør 20 prosent av den totale avfallsmengden i næringen. En avfallsmengde som tilsvarer byggematerialene til 12 000 eneboliger. I året! Om du putter tre personer inn i hvert av disse husene har du boligmassen til en by på 36 000 innbyggere.

Klarer vi å fjerne dette overforbruket av ressurser tør vi påstå at det uten sammenligning vil være Norges største miljøtiltak.

Avfallsfrie Byggeplasser representerer med andre ord et skifte i vår måte å tenke og handle på. For å redusere belastningen på vår klode og opprettholde vår historisk høye levestandard, må vi tøyle sløsingen avfallet representerer og gå i bresjen for en virkelighet der avfall ikke lenger er akseptabelt. Vi må gå fra tankegangen om at avfall er et forventet biprodukt av det å leve, til å ikke lenger produsere avfall i det hele tatt.

Fremtidsrettede enkeltaktører og virksomheter i den norske byggenæringen er først i verden med å skape løsningene som gjør Avfallsfrie byggeplasser mulig. Det at premissgivende aktører skaper slike løsninger for sine produkter, gir ringvirkninger. Vi ser nå at Avfallsfrie Byggeplasser har blitt et begrep i byggenæringen. Vi ser også at flere andre land søker mot oss og kompetansen vi besitter, for å lære. Denne oppskaleringen er ikke bare viktig i et globalt perspektiv, den gir også store forretningsmessige muligheter for alle fremtidsrettede virksomheter og aktører som kjenner sin besøkelsestid.

Det vil være en viktig transformasjon å gå fra å hele tiden skape størst mulig volum i produksjonen, til å konsentrere seg om å etterlate størst mulig verdi. En transformasjon der den reelle verdien kommer til syne gjennom å skape mest mulig ved hjelp minst mulig bruk av - og belastning på - klodens begrensede ressurser.

Ved å fjerne avfallet fra produksjonen - og med det ta vekk ressurssløseri og overforbruk - gjør vi samtidig et markant grep for å redusere produksjonen av CO2.

En presis produksjon uten avfall fordrer imidlertid at vi setter digitaliseringen av næringen i system, og utvikler helhetlige digitale prosesser. Digitale prosesser som legger til rette for en presis produksjon uten avfall.

Så langt har ikke digitaliseringen beveget verden mye framover og tegningsløse byggeplasser er fortsatt en fjern idé i de fleste sammenhenger. Avfallsfrie Byggeplasser kan være gulroten som forandrer dette.

Bare en gjennomgripende digitalisering kan sikre den presise informasjonsflyten på tvers av verdikjeden - og mellom aktører og disipliner - som er tvingende nødvendig for å lykkes. Både når det kommer til produksjon og byggevarelogistikk.

Dessverre har erfaringene så langt vist at en økende andel av presist tilpassede og prefabrikerte produkter kommer fra utlandet, og da spesielt fra lavkostland i Øst-Europa. Til tross for kronglete og kostbare transportveier. Gjennom et bredt, norsk engasjement for Avfallsfrie Byggeplasser kan denne trenden snus, transportveiene kuttes ned og digitaliseringen komme norske produsenter til gode.

I og med at Norge kan bli først ute i verden med Avfallsfrie Byggeplasser, er det ikke vanskelig å forestille seg at de erfaringen som gjøres her hjemme lar seg skalere opp til å møte næringens globale utfordringer, og dermed bærer i seg et betydelig potensial for eksport.

En altomfattende digitalisering peker mot en industrialisert virkelighet for byggenæringen. Lokalt og internasjonalt.

Digitaliseringen gir ikke bare eksakt prosjektering, men også en mer presis preproduksjon av de små og store komponentene som inngår. En presisjon som igjen åpner for økt automatisering og robotisering.

Denne industrialiseringen vil blant annet redusere forbruket av materialer, monteringstiden og antall timer brukt på intern logistikk og transport av varer, personell og avfall. Med digital prosjektering og en nøyaktig produksjon kan vi faktisk planlegge oss helt bort fra avfall. 

Kjernen i en sirkulærøkonomisk tankegang er at nye bygg ikke skal generere avfall. Verken når de bygges, rehabiliteres eller rives, tvert i mot skal deres små og store bestanddeler i størst mulig grad brukes i nye bygg den dagen de rives. De skal altså bygges av dekomponerbare produkter og råvarer som kan gjenbrukes som ressurser.

Dette krever forretningsmodeller som utfordrer dagens forestilling om hva verdiskapning er. Vi vil i en sirkulærøkonomisk praksis gå fra å reise statiske bygg tiltenkt spesifikke formål, til å dyrke fram dynamiske bygninger i stadig evolusjon, alt etter behovet de til enhver tid skal dekke. Alt som benyttes skal kunne tas ut igjen og brukes i nye bygg, eller inngå i materialbanker til noen har bruk for dem.

For å få til dette må det utvikles byggevarer som er enkle å montere og dekomponere, der gjenbruk er planlagt fra designstadiet.

Etterhvert som vi nærmere oss 2025 vil stadig flere miljøkrav gjøres gjeldende for byggeiere og byggherrer. Blant annet har norske myndigheter satt seg som mål at «veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten i landet, målt i BNP». Dessverre er norske myndigheter fraværende når det kommer til felles visjoner og uttalte aksjonspunkter.

Avfallsfrie Byggeplasser kan for mange av den grunn meget vel vise seg å være det mest effektive tiltaket for å møte myndighetenes klimamål og krav til ressurseffektivitet.  Allerede i dag kutter deltagende, offensive, offentlige byggherrer sitt avfall med to tredjedeler. I fremtiden vil kuttet gå mot null.

Les mer

I en nær og langt grønnere framtid vil det bli problematisk å leie ut lokaler som ikke har de riktige sertifiseringene. Å bygge «grønt» og ressursvennlig er av den grunn ikke lenger et fortrinn, men et krav fra dine fremtidige kunder.

Allerede nå melder imidlertid tjue ledende banker og finansinstitusjoner at de framover vil differensiere prisen på finansiering i forhold til klimavennlighet og ressursbruk.

Les mer