Er de kommende kravene til klimagassberegninger i TEK17 nok?
august 2022"Personlig tror jeg lite vil skje før myndighetene smeller til med 2000 kroner i CO2-avgift per tonn CO2 uansett hvor gode verktøy som finnes"
Dette sier direktør for boligutvikling i Mestergruppen Lars-Fredrik Forberg. Han mener endringene i forskriften er en start, men skulle gjerne sett tøffere tiltak fra myndighetenes side. For det brenner. Uten ambisjoner som tøyer tålegrensene tviler han på at vi kommer i mål.
Norge har gjennom klimaloven et uttalt mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. For å få til det må vi redusere utslippene av klimagasser med minimum halvparten av 1990-nivå innen 2030. Noe som betyr at vi må kutte like store utslipp hvert år de kommende åtte årene, som vi har gjort til sammen de siste tretti.
Selv om de nye kravene fortsatt ikke er klare, har Mestergruppen vært i sving med å implementere løsninger for å komme dem i møte i ett og et halvt år. Erfaringene og innsikten dette har gitt lover ikke godt. Verken for en nølende byggenæring eller sjansen for å nå det globale 1,5 graders målet.
Lars Fredrik Forberg
|
Utfordringen for de fleste boligbyggere er at utslippene ligger i det som GHG-protokollen definerer som scope 3, altså utslipp fra aktiviteter som virksomheten selv ikke er direkte ansvarlig for. Eksempelvis materialer, vedlikehold, utskifting, rivning og utslipp knyttet til innleid transport av varer og personer til og fra i byggefasen.
Om vi ser på de områdene som etter alle solemerker skal inngå i beregningene, så var Mestergruppens CO2-utslipp i 2021 for eksempel på totalt 3 692 tonn. Fordelt på 1 691 tonn fra egeneide byggevareanlegg. 1 054 tonn ved hovedkontoret. 572 tonn fra produksjon og bygging av hytter, og 385 tonn fra produksjon av egne byggevarer. Om vi derimot ser på Scope 3 for våre 3 285 hus og 444 hytter var det samlede avtrykket på snaut 187 500 tonn. Problemet er at ingen så langt tar et overordnet ansvar for disse utslippene. Ansvaret blir hvilende på hver enkelt aktør. Aktører som i variende grad er klimabevisste, sier Forberg.
Ombruk og gjenvinning må til
Byggenæringen forbruker cirka 40 prosent av de samlede materialressursene. Blant våre nasjonale miljømål finner vi av den grunn en målsetting om at økningen i mengden avfall skal være lavere enn den økonomiske veksten. I samme målsetting gjøres det også et poeng ut av at materialgjenvinningen av avfall skal øke. Dette betyr at komponenter og materialer må være av en kvalitet som gjør dem egnet for ombruk og gjenvinning.
Hvis vi er kjempeflinke klarer vi å kutte cirka 5 tonn av et hus som slipper ut cirka 50 tonn CO2 gjennom livsløpet. Og da bytter vi ut det vi kan av materialer med lavkarbon-alternativer. Vi velger det gunstigste gulvbelegget, lavkarbon betong, den mest klimavennlige isolasjonen og kledningen. Og vi velger prekutt i stedet for plassbygd. For det sparer oss for et utslipp på rundt 500 kilo. Noe som betyr at vi kommer til å fortsette å bidra til megautslippet - minus 10 prosent - de kommende ti årene. Vi skal fint klare å redusere 50 prosent av våre «egne» 3 700 tonn, men vi vil aldri klare mer enn ti prosent av de 187 500 tonnene som ligger i scope 3.
Og det trenger jeg ikke 30 000 nye klimagassberegninger for å skjønne. De fire vi har laget er nok. Skal vi komme noen vei må vi derfor enten finne opp hus som kan tas fra hverandre og bygges på nytt, eller vi må forlenge levetiden på de enkelte komponentene radikalt, sier Forberg.
Hele livssyklusen - eller ei?
En «livsløpsanalyse» (LCA), er en veletablert metode for å vurdere miljøpåvirkningene av bygninger bedømt ut fra «produksjonsstadiet» (A1-A3), «gjennomføringsstadiet» (A4-A5), «bruksstadiet» (B1-B8), «sluttstadiet» (C1-C4) og konsekvenser utover systemgrensene (D). Det første høringsutkastet til DiBK på ny byggeteknisk forskrift (TEK) var basert på fasene A1-A3 i «produksjonsstadiet», samt B4 og B5 som er utskifting og ombygging. Faser som i en utslippssammenheng er knyttet til materialer, og til sammen typisk utgjør et sted mellom 40 og 60 prosent av ethvert bygg.
Å ta med B4 - utskifting er etter mitt skjønn fornuftig. Fordi vi trenger nye vinduer etter førti år når de er modne for utskifting. Noe som vil gi oss nyttige bidrag til den erfaringsbanken regnskapene og analysene vil gi oss på sikt, men TEKen kunne gått lenger. Jeg tror vi kunne gjort hele jobben. Det hadde nemlig ikke kostet mye ekstra og ta med energi, transport og avhending. Vi får vente og se. Det kan tenkes at den nye TEKen legger lista for klimagassbergeninger på hele livssyklusen, sier Forberg.
Tidenes flaskehals?
Av den grunn har Mestergruppen for sine fire kataloghus, både regnet på utslippene ut fra det de tipper blir resultatet av høringsutkastet og for det totale livsløpet. Noe som har gitt innsikt og erfaring. Ikke minst når det kommer til metodikk, verktøy og hvilken kompetanse som vil kreves. Innsikt som varsler mørke skyer i horisonten for en samlet byggenæring.
"Sorry to say, men det er mangelvare på kompetanse når det kommer til klimagassberegninger i Norge per i dag. Når den nye TEKen trer i kraft – kommer mange til å være avhengig av de fire store rådgiverne. Som dessverre også har få ressurser som kan gjøre en klimagassberegning. Det sier seg selv at dersom det også neste år skal selges og bygges store leilighetsblokker i det omfanget vi bør for å møte etterspørselen - pluss x antall næringsbygg - og alle skal gjøre klimagassberegninger samtidig, kommer det ikke til å gå. Vi er derfor avhengig av å få enkle verktøy som andre enn de rådgivende ingeniørene kan bruke," sier Forberg.
Mer enn et skjær i sjøen
Forberg forteller at Mestergruppen som en stor aktør har vært seg sitt ansvar bevisst og inngått pilotsamarbeid med flere programvareutviklere av beregningsverktøy basert på standarden NS 3720. Verktøy som enten fungerer som frittstående kalkulatorer hvor verdier og EPDer mates inn og beregninger spyttes ut, eller som plugges rett inn i Revit og gir løpende svar på klimabelastningene knyttet opp mot endringer i dimensjoner, produkt- og materialvalg, allerede i prosjekteringen. Dessverre vil tilgang på gode og billige redskaper i seg selv ei heller løse alle utfordringer. EPDene - altså det kortfattede dokumentene som oppsummerer miljøprofilen til en gitt komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte - kun er tilgjengelige på pdf og ikke på maskinlesbare formater. Derfor er det en betydelig manuell jobb som må gjøres med å punche miljødata inn i den enkelte klimagassberegning.
Vi har fire hundre medlemmer som bygger på hver sin måte. Med forskjellige materialer og dermed med forskjellige EPDer. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, faktum er imidlertid at to forskjellige miljødeklarasjoner - for isolasjonen i grunnen for eksempel - gjør et utslag på klimagassberegningen. Av den grunn kan vi foreløpig bare gjøre konsistente beregninger på standardsortimentet. Alt annet blir en lang prosess. Selv for oss som har digitale EPDer på to tredjedeler av komponentene vi tilbyr. Løsningene finnes der ute og at flere av dem er gode. Spørsmålet blir dog om de er gode nok til å utløse handling? Personlig tror jeg ingenting av betydning kommer til å skje før vi innfører en klimaavgift på 2 000 kroner per tonn CO2. Da blir en bolig med et typisk avtrykk på 50 tonn CO2 100 000 kroner dyrere. Der er en type insentiv jeg tror vil utløse handling i brede lag. Både når det kommer til sluttkunden, de som bygger og produsentene av byggevarer, avslutter Forberg.
