NRK og Christian Strand hadde fått seg et realt sløsesjokk om de kikket BAE-næringen nærmere i sømmene. Byggenæringen er den i samfunnet med trolig størst potensiale for å redusere miljøbelastninger. Graden av kjøp og kast på byggeplass er hårreisende. Det er på tide med et oppgjør med gjeldende praksis. Regjeringen har allerede tatt prisverdige initiativ for å skape fossilfrie bygg- og anleggsplasser. Det er den lille fjelltoppen. Den største toppen bestiges ved å fjerne avfallet før det oppstår – hos produsenten og ved at byggeplassen gjøres avfallsfri på de materialene som skaper mest kapp og rester.

Kjøper inn 25 prosent mer enn behovet

Ved nybygg og rehabiliteringer kjøpes det gjerne inn 20-25 prosent mer materialer enn det faktiske behovet. Behøves gips til 10 000 m2, kjøpes det inn til 12 500 m2, eller 22 tonn med avfall. SSB sine beregninger sier at vekten av avfallet som oppstår ved nybygg og rehabiliteringer hvert år tilsvarer tyngden til 12 000 eneboliger. Dette aksepteres stilltiende av mange ledere i BAE-næringen. Enten fordi de ikke vet bedre, eller fordi holdningen er at «slik er det». Dette må det tas tak i. John R. Moen er primus motor for det jeg opplever å være kanskje Norges viktigste nettverk akkurat nå: Avfallsfrie Byggeplasser. Dette er en arbeidsgruppe som ønsker å endre holdninger i næringen, og har med representanter fra industrien og offentlige organer.

Kan spare 10 prosent i byggekost

For å redusere avfall må søppel fjernes før det oppstår. Planleggingen starter på tegnebordet, og den digitale bygningsmodellen må sette føringene. Like viktig er pilotprosjektene, der entreprenører må selv oppleve at avfallsfri bygging sparer tid og penger, også ved at det brukes mindre tid på byggeplass til å frakte og bære rundt mengder av materialer som uansett vil kastes. På to prosjekter med ca. 180 leiligheter har entreprenøren målt forbruket på to av de største varegruppene: Trevirke og gips. Oppsummeringen viste at de kastet foredlet trevirke tilsvarende 266 000 løpemeter 48x98. På gips beregnet de at de kastet 39 000m2 eller 370 tonn. Entreprenøren selv beregner merkostnaden på dette prosjektet til mer enn 30 millioner kroner kun for de to varegruppene som ble målt. Ganges dette opp mot alt som bygges hvert år ender vi på nesten 100 milliarder i kostnader.

Norges største miljøprosjekt

Jeg har sett beregninger som tilsvarer en reduksjon i byggekost på 10 prosent når avfallet fjernes i hele verdikjeden. Teknologi og nye prosesser må bidra til å endre hele produksjonsprosessen, og hvordan materialer lages. Byggevarer som treverk og gips bør prefabrikkeres hos produsenten slik at avfall kan mates direkte tilbake i produksjonsstrømmen. Når hele bygningsdeler leveres ferdig merket kan håndverker lese av i 3D-modellen hvor hver del skal monteres. Det sparer enormt med tid, tar bort kapp og restmateriale, og fjerner feilkilder. 

Selv om vi ikke klarer å ta bort all dårlig praksis på de første prosjektene, vil stadige forbedringer raskt gi store gevinster. Avfallsfrie byggeplasser parkerer nærmest alle andre miljøtiltak i samfunnet. Det kan spare over 700 millioner tonn CO² hvert år, mot utslippsfrie byggeplasser som gir en besparelse på 340 millioner tonn CO². Selv om vi skal ha fokus på begge målene, er jeg ikke i tvil om at det å kjøpe mer materialer enn man har bruk for, sortere, returnere og til slutt betale for å bli kvitt det, er en dårlig løsning for både bunnlinja og planeten. La oss bli enige om at «søppel, det produserer vi ikke!».